HØR DEN MOTIVERENDE HISTORIEN TIL CAMILLA OG VEIEN HENNES FOR Å DELTA:

I 2021 var jeg lite aktiv. Hverdagen gikk i ett, og kroppen hang ikke helt med. Jeg hadde ikke overskudd, og tanken på å trene eller løpe var fjern. Men et sted inni meg visste jeg at noe måtte endres – ikke for å bli topptrent, men for å få mer energi til jobb, familie og livet generelt.

I 2022 begynte jeg å gå. Ikke noe fancy – bare gåturer. Etter hvert ble det litt jogging, eller “gogging” som jeg kaller det. Jeg fant et enkelt treningsprogram på nett og klarte å løpe 5 km. Det ga meg mestringsfølelse, og jeg satte meg et nytt mål: å delta på RunRudskogen og klare 10 km.

Jeg meldte meg på – livredd. Alle virket så spreke, og jeg tenkte: “Hva gjør jeg her?” Men RunRudskogen skulle være lavterskel, og det var det. Ingen press, bare folk som heiet og smilte. Jeg gjennomførte løpet, og som premie til meg selv tatoverte jeg løypeprofilen og tiden. Ja, du leste riktig – en tatovering! Det ble et symbol på at jeg klarte det jeg trodde var umulig.

I dag, i 2025, har jeg mer overskudd enn noen gang. Jeg orker mer i hverdagen, har energi til både jobb og familieliv, og kunne leke med barnebarna en gang i fremtiden uten å bli utslitt. Jeg har lært å lytte til kroppen, og at det handler om balanse – ikke å presse seg for hardt, men heller ikke gi opp.

Uten Henriette (ambassadør) og RunRudskogen hadde jeg nok ikke vært der jeg er i dag. Det viktigste jeg har lært? At aktivitet må ufarliggjøres. Du trenger ikke være topptrent for å delta. Du trenger bare å møte opp – og ta det i ditt tempo.

Så hvis du sitter og tenker “RunRudskogen er ikke for meg” – tro meg, det er det. Det er for deg, for meg, og for alle som vil ta et lite steg mot en bedre hverdag.